Mer om D-vitaminmangel

D-vitamin (vitamin d3) spiller en nøkkelrolle i beinmetabolismen. Les mer om hvorfor man bør behandle, symptomer og risikogrupper.

Hvorfor behandle med D-vitamin (vitamin d3)?

D-vitaminmangel er vanlig hos visse risikogruppr selv om det er lett å forebygge.1 Ved behandling med Detremin øker 25(OH)D-nivåene hos pasienten. For pasienter med 25(OH)D-nivåer <50 nmol/l har behandling med vitamin D3 bevist nytte når det gjelder skjeletthelse.1,2 Behandling med vitamin D reduserer videre PTH-økningen som oppstår ved kalsiummangel som følge av D-vitaminmangel. IOM sammenfattet i 2011 bevisene for behandling med D-vitamin (vitamin d3) og konstaterte at tilstrekkelige nivåer oppnås hos i prinsippet alle ved 25(OH)D >50 nmol/l.2

Relevante effektmål ved behandling med D-vitamin (vitamin d3)

25-(OH)D er den analysen som best speiler kroppens D-vitaminlager. Behandling med Detremin baseres derfor på pasientens 25(OH)D-nivåer, som er det mest relevante effektmålet ved behandling av D-vitaminmangel. 25(OH)D bør måles 3–6 måneder etter igangsatt behandling for å se om målnivået er nådd eller for å se om det er nødvendig med dosejustering.1,2 Også kalsium og parathormon bør måles.2

Symptomer ved D-vitaminmangel

Historisk har D-vitaminmangel først og fremst vært forbundet med engelsk syke (rakitt) hos barn og osteomalasi (benoppmykning) hos voksne. Sykdommene innebærer en oppmykning, iblant også misforming, av skjelettet på grunn av manglende mineralisering. Personer med osteomalasi får ofte muskelsmerter og muskelsvakhet, noe som kan føre til gangvansker. For at sykdommene skal oppstå, kreves en alvorlig D-vitaminmangel. D-vitaminmangel kan imidlertid foreligge uten at osteomalasi oppstår, og gir da symptomer i form av smerter i skjelett og muskler, samt nedsatt muskelkraft. Andre symptomer som kan oppstå i varierende utstrekning avhengig av hvor alvorlig D-vitaminmangelen er:

 

  • Muskelsvakhetvitamin d3
  • Kronisk tretthet
  • Leddsmerter
  • Skjelettsmerter
  • Parestesier (stikking og nummenhet) i hender og føtter
  • Vaggende gange, vanskelig å reise seg og gå i trapper
  • Konsentrasjonsvansker
  • Nedstemthet og irritabilitet.3,5,6

Les mer om symptomer ved D-vitaminmangel

Ved D-vitaminmangel oppstår et redusert opptak av kalsium fra tarmen. Kroppen kompenserer for dette ved å øke dannelsen av parathormon som blant annet stimulerer frigjøringen av kalsium fra skjelettet for å opprettholde kalsiumnivået i blodet. Det er derfor ikke uvanlig at lavt D-vitamin er koblet til økte verdier av parathormon (PTH). Derfor måles ofte også PTH-verdien i blodet ved en utredning av D-vitaminmangel.3,5

Under friske forhold er det nok kalsium og fosfat i kroppen og da er beinvevet godt mineralisert. De to mineralene kalsium og fosfat trengs for å mineralisere beinvevet. Men alvorlig mangel på vitamin D fører etter en tid til mangel på kalsium og iblant også fosfat, noe som gjør beinvevet porøst og mykere enn vanlig. Det porøse beinvevet suger til seg mer vann enn et godt mineralisert beinvev og gjør at det utvider seg og tar større plass enn normalt. Når beinvevet utvider seg, tøyes periosteum, den tynne hinnen utenpå skjelettet, noe som fører til smerter.7

Risikogrupper

Å bo på nordlige breddegrader har en negativ påvirkning på vår evne til å danne D-vitamin ved hjelp av sola, men det finnes flere risikofaktorer for D-vitaminmangel5,6,8,10:

Alder

Evnen til å danne D-vitamin ved hjelp av sola minker med stigende alder. Fra 60-årsalderen minker evnen til å danne D-vitamin ved hjelp av sola.

Mørk hud

Jo mørkere hud, desto lengre tid trengs for å danne D-vitamin ved hjelp av sola.

Individer som sjelden exponeras i sollys

Heldekkende klesdrakt og konsekvent unngåelse av sola.

Veganere

Veganere får ikke i seg animalsk D-vitamin, også kalt vitamin D3. Den vegetariske formen kalles vitamin D2 og finnes for eksempel i traktkantareller. Vitamin D3 øker imidlertid D-vitaminlageret mer effektivt enn vitamin D2.

Pasienter med ulike typer malabsorpsjon.

Denne risikogruppen inkluderer pasienter med Crohns sykdom, cøliaki, cystisk fibrose samt gastric bypass-opererte.

Overvektige personer.

Overvektige ligger i risikosonen ettersom D-vitamin bindes opp i fettvevet og blir vanskelig tilgjengelig for kroppen ellers.

Nyresviktspasienter

Pasienter med nyresvikt har en nedsatt evne til å danne D-vitamin ved hjelp av sola. Pasienter med nyresvikt kan dessuten stå på proteinredusert kost, noe som kan begrense inntaket av D-vitamin.

Pasienter med gjentatte graviditeter

På grunn av det økte næringsbehovet som det voksende fosteret innebærer, kan mangel på D-vitamin oppstå.

Pasienter som behandles med visse legemidler

Visse antiepileptiske legemidler så som fenobarbital, fenytoin og karbamazepin. Også kortikosteroider og visse legemidler mot HIV øker risikoen for D-vitaminmangel. Felles for disse legemidlene er at de øker omdanningen av den aktive D-vitaminformen til inaktivt, vannløselig D-vitamin som utsondres med urinen.

Pasienter med leversvikt.

Disse pasientene har nedsatt evne til å utføre et viktig steg i aktiveringen av D-vitamin som skjer i leveren. 2,4,5

Det er enkelt å dosere Detremin | Fordeler med Detremin

D-vitaminmetabolismen

D-vitamin som dannes i huden eller inntas med kosten, omdannes til 25-hydroksivitamin D (25-OH-D) i leveren. Denne formen gjenspeiler størrelsen på D-vitaminlageret i kroppen og er den som måles for å undersøke om en person har D-vitaminmangel. I nyren omdannes deretter 25-OH-D til 1,25-dihydroksivitamin D (kalsitriol). Denne formen er den aktive formen av vitamin D og stimulerer opptaket av kalsium og fosfat i tarmen samt reabsopsjonen av kalsium i nyrene. Den aktive formen av vitamin D, kalsitriol, stimulerer også dannelsen av et enzym (25-hydroksyvitamin D-24-hydroksyvitamin D). Dette enzymet omdanner 25-OH-D og 1,25-OH-D til et biologisk inaktivt stoff som filtreres ut med nyrene. Dannelsen av aktivt vitamin D reguleres således av en såkalt negativ feedback-hemning for at ikke for mye aktivt D-vitamin skal dannes og hyperkalsemi oppstå. Dannelsen av den aktive formen av vitamin D reguleres dessuten av hormonet parathormon (PTH). På den måten har kroppen flere mekanismer for at ikke for mye aktivt D-vitamin skal dannes.

Fram til nylig regnet man med at D-vitamin bare kunne aktiveres i nyrene. Forskning de seneste årene har imidlertid vist at det enzymet som omdanner 25-OH-D til kalsitriol, finnes i mange andre organer, så som tarmen, muskler, bukspyttkjertel, prostata og lymfocytter.4,9

Referanser

  1. Lorentzon et al. D-vitaminbehandling och skeletthälsa – svenska riktlinjer behövs. Rekommendationer från svenska osteoporossällskapets kliniska expertrupp. Läkartidningen 37/2014.
  2. Ross AC et al.; Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D and Calcium; Institute of Medicine. Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D. Washington D.C.: The National Academies Press; 2011. p. 1-1132.
  3. Sundhedsstyrelsen, Forebyggelse, diagnostik og behandling af Dvitaminmangel
  4. Humble, M. D-vitaminbrist kanske är vanligare än vi trott. Läkartidningen nr 11 2007 volym 104
  5.  www.internetmedicin.se, D-vitaminbrist
  6. Behandlingsriktlinjer från Stockholms läns landsting; viss.nu – D-vitaminbrist
  7. G Hicks et al. Associations Between Vitamin D Status and Pain in Older Adults: The Invecchiare in Chianti Study. J Am Geriatr Soc. 2008;56(5):785-791.
  8. S Pearce, T Cheetham. Diagnosis and management of vitamin D deficiency. BMJ 2010;340:b5664.
  9. Holick et al. Vitamin D deficiency. N Engl J Med 2007;357:266-81
  10. Nasjonal veileder i endokrinologi 2015. Vitamin D -mangel side 102-104: Länk till Legeföreningen